Rustninger ble anvendt i alle oldtidens kulturstater. 2000 år fvt. bar de assyriske krigerne rustninger av lær eller metall, og også hestene var pansret. De greske og romerske krigerne hadde hjelm, ryggplate, brystplate og benskinner av bronse. Senere ble lærrustninger innført. Det tunge persiske rytteri var både for rytters og hests vedkommende fullstendig pansret med ringpanser fra hode til fot, hjelm med visir, skjold og lanse som senere middelalderens riddere i Europa.
Rustninger ble først alminnelige i Europa på 500- og 600-tallet og gikk etter hvert over til å være et kjennemerke for adelen. I den tidligste middelalderen var det sirkelrunde, hvelvede skjoldet det eneste alminnelig brukte dekkvåpenet for germanske folk. Etter hvert fikk man hjelmer, det vil si jernluer, prydet med en oppstående kam, og brynjen. På korstogenes tid ble brynjen forsynt med en hette til å trekkes opp over halsen og hodet, og over hetten bar man hjelmen. Brynjens ermer ble forlenget med hansker i form av vanter, og bena ble dekket av brynjehoser med føtter. Brynjen ble båret over en polstret underkledning.
Fra slutten av 1100-tallet brukte man lukkede hjelmer med sprekker for øynene og luftehull for munnen, og langskjoldet, som ble båret over høyre skulder, ble innført. Brynjen beskyttet bra mot pileskudd og hugg, men kunne ikke motstå lansestøt, som man avverget med skjoldet. Man innførte derfor en brystplate som ble båret utenpå brynjen og som i begynnelsen var av lær, senere av jern. Etter hvert ble også ryggplaten innført, og skinnerustningen utviklet seg, idet først bena og siden armene ble dekket av jernskinner. Midt på 1400-tallet var rustningen blitt et plateharnisk som nesten helt omsluttet kroppen og lemmene.
Etter hvert som ildvåpnene utviklet seg, ble platenes tykkelse økt, og av hensyn til vekten ble det ene stykket etter det andre av harnisket sløyfet. Åpne hjelmer uten visir (også kjent som stormhuer eller spansk hjelm) fortrengte den lukkede hjelmen, og ved slutten av trettiårskrigen var bare brystplaten og ryggplaten igjen som rustning hos tungt kavaleri.
Kommentarer (4)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Her nyttast «hue» og «lue». Er det faktisk en formell forskjell på desse to, eller er det berre ulike forfattarar sine ordval som har snike seg inn?
svarte Åsmund Gram Dokka
Lue og hue er vel to ord for det samme. I denne artikkelen blir "lue" først brukt for å forklare hva en hjelm i utgangspunktet var. Deretter henvises det til uttrykket stormhue, som er et annet ord for morion, båthjelm eller spansk hjelm, som det nå står i artikkelen.
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Kva storleik snakkar ein om for typen skjold som de omtalar som langskjold? Artikkelen om skjold oppklårar ikkje dette.
svarte Åsmund Gram Dokka
Både skjold-artikkelen og denne artikkelen skal utvides. Denne typen opplysninger vil komme med da. Men det var nok en forskjell på skjoldene som ble båret over skulderen i typiske lanseturneringer (joust) og skjold man kjempet med, for eksempel til fots, som nødvendigvis måtte være lengre.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.