Sarpsborg

Berggrunnen i Sarpsborg består i nord og øst av grunnfjell (granitt og gneis) som danner et småkupert skogkledd landskap, med større eller mindre løsavsetninger innimellom. Høyest når dette landskapet nordvest i Øvre Tune der Gastgiveren når 217 meter over havet. I øst når de høyeste toppene bare i underkant av 200 meter over havet. (Bøkollen og Høgnipen, henholdsvis nær og på grensen mot Rakkestad, begge 191 meter over havet). Skogen utgjør til sammen 59 prosent av kommunens areal (2022).

Fra nordvest mot sørøst gjennom hele kommunen går Østfoldraet. Dette demmer opp Glomma og tvinger elven mot øst over en bergterskel i det underliggende grunnfjellet der den danner Sarpefossen. Ovenfor fossen fører bakevjer i Glomma til Glengshølen og Mingevann/Vestvannet i vest og Nipa til tettstedet Ise i øst. Før istiden utgjorde antakelig Glengshølen og forsenkningen sørvestover herfra til Sandesund Glommas hovedløp. En vesentlig del av løsavsetningene og dermed dyrkingsjorda, som samlet utgjør 19 prosent av kommunes areal (2022), finner en på og utenfor Raet. Skogen i Sarpsborg omfatter 59 prosent av kommunens areal, vannarealet 8 prosent.

Sarpefossen har hatt avgjørende innflytelse både på byens grunnlegging og for dens senere utvikling.

Byen bestod på 1800-tallet av tre fysisk sett adskilte deler: Gleng, ved botnen av Glengshølen, områdene ved Borregaard og Sarpefossen (Gamlebyen) og Sannesund ved elva nedenfor fossen. De tre delene vokste snart sammen, og den bymessige bebyggelsen strakte seg alt lenge før 1900 ut i omegnskommunene, i første rekke til områder i Tune og Skjeberg. Bykommunens folketall steg fra 2904 i 1890 til 9846 i 1910 og 12 392 i 1930, og tettstedet Sarpsborg hadde samme årene henholdsvis 7000, 18 000 og 22 400 innbyggere.

Ved kommunesammenslåingen i 1992 økte Sarpsborg kommunes folketall fra 11 826 innbyggere (1991) til 46 611 innbyggere (1992). Mens kommunen tidligere hadde stagnerende, til dels også synkende folketall innenfor sine snevre grenser, har den etter 1992 hatt jevn vekst. I tiårsperioden 2014–2024 hadde Sarpsborg en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 1,0 prosent, mot 0,9 prosent for Østfold fylke som helhet.

Sagbruksvirksomhet og utskipning av trelast var i førindustriell tid byens viktigste næringer, og Sarpsborg var for eksempel i 1845 landets nest viktigste utførselshavn for trelast. Etter en stagnasjonsperiode i 1875–1880 fikk byen en ny vekstperiode som brakte den frem blant landets viktigste industribyer. En viktig faktor i denne sammenheng var oppbyggingen av Borregaard fra 1889 til et moderne industriforetagende, fra 1918 eid av norske interesser.

Sarpsborg er et viktig knutepunkt på jernbanen; her møtes Østfoldbanens vestre og østre linjer. Det er betydelig godstransport til de store industribedriftene og til havneområdene i Alvim/Sandesund. Det er betydelig intercitytrafikk på jernbanen mellom Oslo og Halden, og det går flere daglige tog til Göteborg.

Hovedveien til utlandet over Svinesund (E6), går i høybro over Glomma i Sandesund vest for bysenteret. Den gamle hovedveien (nå fylkesvei 118) følger Raet gjennom de sentrale delene av Sarpsborg. Ekspressbussene fra Oslo over Moss og Sarpsborg til Göteborg/København følger denne veien gjennom Sarpsborg.

Det går veier på begge sider av Glomma til Fredrikstad; fylkesvei på vestsiden (fylkesvei 109) og riksvei på østsiden (riksvei 22 til Øra i Fredrikstad–Hafslund–Mysen–Lillestrøm–Hvam i Lillestrøm kommune). Nordover fra Greåker går fylkesvei 114 over Tunøya og Øvre Tune til Skiptvet, og fra E6 ved Solli går fylkesvei 112 langs Visterflo sørover til Rolvøysund og Greåker. Fylkesvei 130, kalt Oldtidsveien på grunn av de mange forekomstene av fornminner i områdene langs veien, fører fra fylkesvei 118 ved Skjeberg stasjon vestover via Ullerøy og Hunnebunnen til riksvei 22 utenfor Gamlebyen i Fredrikstad.

Sarpsborg kommune har sitt administrasjonssenter i Sarpsborg sentrum.

Sarpsborg driver fire fylkeskommunale videregående skoler med varierte studieretninger, En av disse, Kalnes videregående skole, ligger ved Vestvannet og E6 i den vestlige utkanten av den bymessige bebvggelsen i Sarpsborg. Den ble opprettet i 1870 som en av landets første landbruksfagskoler og ble 1990 en videregående skole med linjer for naturbruk, design og håndverk, bygg- og anleggsteknikk og idrettsfag. I Sarpsborg ligger Skjeberg folkehøyskole.

Like ved Kalnes videregående skole ligger det nye Sykehuset Østfold Kalnes.

Ved «Olavsvollen» like øst for bysenteret ligger Borgarsyssel Museum, fylkesmuseum for Østfold, i området der byen ble grunnlagt i 1016.

Sarpsborg hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Sarpsborg kommune svarer til de ni soknene Greåker, Hafslund, Holleby, Sarpsborg, Skjebergdalen, Solli, Søndre Skjeberg, Tune og Varteig i Søndre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Søndre Viken regionråd sammen med Aremark, Fredrikstad, Halden og Hvaler.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sarpsborg til Idd og Marker fogderi i Smaalenenes amt.

Byen ble grunnlagt i 1016 og fikk navnet Borg av Olav 2. Haraldsson (Olav den hellige). Av Norges nåværende byer er det bare Tønsberg og Trondheim som er eldre. Byen var den første tiden sete for Borgarting, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsyssel) ble styrt herfra. Kongene bodde ofte i Borg om vinteren. Etter at svenskene svidde av byen i 1567 under Den nordiske sjuårskrigen, ble den flyttet til munningen av Glomma og fikk navnet Fredrikstad etter kongen, Frederik 2. Sarpsborg fikk i 1839 igjen sine kjøpstadsrettigheter og ble samtidig opprettet som bykommune.

Bysenteret i Sarpsborg er preget av et rektangulært gatenett med hovedgaten, St. Marie gate, langs toppen av Raet. Den går over Øvre Torg, byens handelstorg; inntil dette ligger Nedre Torg med rutebilstasjon. Sør for torgene ligger Sarpsborg kirke fra 1863 og den nesten 100 mål store naturparken Kulås med flere gravminner fra tiden rundt Kristi fødsel. Ved Hornes finnes helleristningsfelt fra bronsealderen, cirka 3000 år gamle. I sentrum er atskillig eldre trehusbebyggelse erstattet med moderne forretningsgårder.

Industrien domineres av anleggene til Borregaard langs elva nedenfor fossen. Store deler av Borregaards fabrikkområde ligger i rasgropen etter et større kvikkleireskred i 1702, se Borregård. Lengst sørvest i kommunen ligger Sarpsborgs havneområde (Sandesund, Alvim).

Kommunevåpenet (godkjent i 1966) har en gående svart bjørn over en svart borg mot en gull bakgrunn. Motivet har bakgrunn i byens middelaldersegl, som viser en bjørn på toppen av to porttårn som stod på den vollen som tradisjonen tilskriver Olav den helliges byanlegg. I 1855, etter at Sarpsborg hadde fått tilbake byprivilegiene, fikk byen et byvåpen med et rødt skjold med en gullkrone over to gull økser. Da middelalderseglet senere ble gjenfunnet, ble dette motivet fra middelalderen tatt i bruk som byvåpen, fra 1966 i dagens utforming. Bjørnen er merket til Alv Erlingsson, som fra 1285 var jarl av Borgarsyssel.

Navnet er opprinnelig Borg, antagelig etter det forsvarsanlegget som Olav den hellige etter tradisjonen anla da han grunnla byen. Første ledd i dagens navn er fossenavnet Sarpr, som Per Hovda har tolket som ‘den glupske‘ eller ’den som svelger’. Navneformen Sarpsborg kom i bruk på 1200-tallet, angivelig for å unngå forveksling med andre steder som etter hvert tok i bruk «borg» i ulike varianter. Navneformen Sarpsborg er første gang brukt på Alv Erlingssons segl fra 1285.

• Borg – Sarpsborg
• Viken tidligere fylke
• Viken – historisk landskap
• Norges geografi

• Sarpsborg kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Sarpsborg

• Andresen, Kr. S. (1914): Sarpsborg: fremstilling av byens historie indtil 1914
• Bakke, Harald (1950–1953): Skjeberg bygdebok, to bind
• Coldevin, Axel (1950): Sarpsborg gjennom hundre år 1839–1939
• Dehli, Martin (1994): Varteig kommune fra begynnelse til slutt 1861–1991
• Eliassen, Sven Gøran og Grøndahl, Ulf (1978–2004): Tune, fem bind
• Johansen, Erling; Opstad, Lauritz; Dehli, Martin (1976): Sarpsborg før 1839
• Roset, Ivar (1990): Sarpsborg 1939–1945: okkupasjonstiden
• Roset, Ivar (1994): Sarpsborg 1945–1991: Vekst – Velstand – Vansker