Tanken om en union lå nedfelt i Romatraktaten, men bare som et fjernt mål. Fra slutten av 1980-tallet dukket unionstanken opp som et politisk prosjekt i ledende partier i medlemslandene. Ideen var kontroversiell. Årsaken til at den likevel fikk gjennomslag var reformene som allerede var på gang.
Arbeidet med å forberede det indre marked medførte at en i alle fall måtte planlegge ytterligere utvidelse av det politiske og økonomiske samarbeidet. Enhetsakten hadde overført mer beslutningsmyndighet til EFs organer, et vedtak som ikke ble like godt mottatt i alle medlemsland. Den sterke sentraliseringen med overføring av makt til flernasjonale organer, møtte stor skepsis i land som Storbritannia, og førte på 1980-tallet også til en viss oppblomstring av separatistiske og regionalistiske strømninger i enkelte av medlemslandene, blant annet Belgia, Italia og Spania. Samtidig var drømmen om en union fortsatt sterk hos mange andre.
Da statsminister Thatcher gikk av i 1990, ble det oppfattet som at et viktig hinder for unionsplanene ble borte. Like etter Thatchers avgang ble EF-landene – tross atskillig motstand – enige om planer for en union, og på EFs toppmøte i Maastricht, Nederland i desember 1991 ble planene vedtatt.
Maastricht-traktaten innebar at EF ble til EU, Den europeiske union. Det overnasjonale preget med flertallsvoteringer ble utvidet, og parlamentets deltakelse i lovgivningsprosessen ble styrket. Det indre markedet ble formelt etablert samtidig (i kraft fra 1993), selv om flere av hindringene ikke var ryddet av veien.
Maastricht-traktaten innførte en helt ny struktur i samarbeidet, som nå ble ordnet etter saksområde i tre såkalte «søyler» (pilarer): Søyle I var det tradisjonelle integrasjons-samarbeidet fra EF, der fellesskapenes organer fattet sine beslutninger som før, etter Enhetstraktatens regler. Søyle I omfattet hele det gamle EF, men også nyordningen med det indre marked og den kommende økonomiske og monetære (penge)unionen.
Søyle II var det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, underlagt Det europeiske råd med dets regler om enstemmighet og med bare begrenset deltakelse for Kommisjonen og Parlamentet. Søyle III var det nye justis- og innenrikspolitiske samarbeidet, også det underlagt enstemmighetsbeslutninger og med begrenset deltakelse for Kommisjonen og Parlamentet.
Søylesystemet gjorde det mulig å balansere motsetningene mellom føderalister (som fikk en utvidet union, men i realiteten begrenset til saksområdene i søyle I) og konføderalister (som fikk lagt bremser på det øvrige samarbeidet ved å legge vanlige mellomstatlige prinsipper til grunn for søyle II og III, samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk og justis- og politisamarbeid).
Samtidig innførte Maastricht-traktaten det såkalte subsidiaritetsprinsippet om at beslutninger innen unionen skulle fattes på et lavest mulig nivå. Prinsippet ble innført som svar på uroen omkring den økende sentraliseringen i Maastricht-traktaten. Subsidiaritetsprinsippet var særlig relevant for beslutninger på miljøvernområdet, der medlemslandene ofte hadde ulike standarder og ulike betingelser å forholde seg til, og der en del land allerede hadde innført en høyere standard enn det som kunne være aktuelt for EU-området som helhet.
Maastricht-avtalen ble lagt ut til folkeavstemning i de enkelte land. Den fikk tilsynelatende et skudd for baugen da Danmark sa nei i juni 1992 (50,7 prosent nei-stemmer). Men etter nye forhandlinger der Danmark fikk visse innrømmelser (Edinburgh-forliket, også kjent som «Danish opt-outs»), sa danskene ja til den reviderte unionen i en ny folkeavstemning året etter. Alle øvrige medlemsland godkjente. Maastricht-traktaten trådte i kraft 1. november 1993.
EØS-avtalen ble rettskraftig året etter, i 1994. EFTA-delen av EØS består siden 1995 av Norge, Island og Liechtenstein. (Den andre delen, EU-siden, består av alle EU-landene.)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.