Rabies

Rabies
Område(r)		Infeksjonsmedisin, veterinærmedisin
Symptom(er)		Lammelse,[1] hydrophobia (sign),[2] hallusinasjon,[1] søvnløshet, smerte,[3] skjelving,[3] oppkast,[3] irritabilitet,[2] hyperaktivitet,[1] hodepine,[3] parestesi,[2] frykt,[1] hjertestans,[2] respirasjonsstans,[2] irritabilitet, hypersalivasjon, lysømfintlighet, fonofobi, økning, økning, mydriasis, feber
Smittemåte		Kontaktsmitte, bitt
Inkubasjonstid		7 dager[2]–1 år[2]
Ekstern informasjon
DiseasesDB		11148
eMedicine		220967
MeSH		D011818

Rabies, også kalt hundegalskap, er en infeksjon av rabiesvirus som kan opptre hos pattedyr.

Rabies spres av ville dyr som rev, stinkdyr og flaggermus, samt tamdyr som hunder, katter og kyr. Alle pattedyr kan bli smittet av rabies, og mennesker får oftest sykdommen gjennom hundebitt.

Rabies finnes på alle kontinenter unntatt Australia og Antarktis. Selv om sykdommen har blitt påvist hos dyr på Svalbard, anses det ikke å være risiko for rabiessmitte ved dyrebitt i Norge, slik som i de fleste land i Vest-Europa. I Russland og flere land i Øst-Europa er rabies et betydelig problem, særlig blant rev, men sykdomstilfeller hos mennesker er relativt sjeldne. Globalt dør rundt 70 000 mennesker årlig av rabies, hvorav de fleste tilfellene skjer i India etter hundebitt. I Sør-Amerika og Karibia er flaggermus en viktig bærer av viruset og smitter både dyr og mennesker.^[4][5]

På fastlandet i Norge har det sjelden^[6] vært registrert rabies siden første halvdel av 1800-tallet, men på Svalbard forekommer det sporadisk rabies blant dyr, senest i 2011^[7] og 2018.^[8] Rabies ble påvist på Svalbard for første gang i 1980. Mulig smittespredning til Svalbard kan skje ved at rabiessmittede dyr kommer over isen fra Grønland eller Nordvest-Russland.^[9]

Inkubasjonstiden for rabies er vanligvis 2–8 uker, men kan i sjeldne tilfeller være flere år. Virus sprer seg fra bittsåret via nervene til ryggmargen og hjernen, hvor det forårsaker hjernebetennelse, og kan deretter nå spyttkjertlene. Tidlige symptomer inkluderer angst, uro, samt smerter og kløe på bittstedet. Etter hvert utvikles symptomer som smertefulle spasmer, svelgevansker og panikklignende reaksjoner, ofte utløst ved forsøk på å drikke vann, som gir sykdommen navnet vannskrekk (hydrofobi). Sykdommen fører som regel til døden innen fire–fem dager etter at koma inntreffer.^[10]

Risikoen for rabiesinfeksjon i utlandet er liten, men ved hundebitt i rabiesutsatte land bør man alltid vurdere mulig smitte. Såret må raskt vaskes grundig med såpe og vann i 15 minutter, og personen bør behandles med immunglobulin og vaksine.^[11]

I Norge vil en rabiespasient få intensiv behandling, vaksinasjon og smertelindring. Spytt fra pasienter kan være smittsomt, og helsepersonell må være vaksinert og følge strenge smittevernregler.^[11]

Vaksinasjon før reise kan være aktuelt for personer med høy risiko for kontakt med rabiesinfiserte dyr, men beskyttelsen er ikke livsvarig, så selv vaksinerte bør få to nye doser ved mistanke om smitte. Massevaksinasjon av hunder er viktig for å redusere rabies, og hunder og katter som innføres til Norge må være vaksinert.^[12]

Hvis såret behandles riktig, vaksinasjon gjennomføres som anbefalt, og immunglobulin gis til uvaksinerte, er risikoen for å utvikle rabies svært lav. Derimot er rabies nesten alltid dødelig dersom sykdommen først bryter ut.^[13]

Likevel har noen få pasienter de siste årene overlevd på grunn av intensiv og aggressiv behandling.^[14]

• (en) Rabies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Folkehelseinstituttet - rabies