Galder

For artistnavnet «Galder» se Tom Rune Andersen Orre.

Galder (norrønt: galdr, gammelhøytysk: galstar, gammelengelsk: gealdor) ble først brukt om trolldomssang (trolldomsformel), sang med magisk kraft, vanligvis sunget av kvinner. Senere er galder noen ganger brukt om trolldom generelt.^[1]

Galder kunne brukes for å bringe galskap på en annen person, ordet gal kommer fra galder og også at hanen galer kommer herfra. Men galere ble også brukt for å gjøre fødsel lettere. De som virkelig behersket håndverket ble det sagt kunne reise en stormer, få fjerne skip til å synke, gjøre sverd sløve, gjøre rustningen myk og avgjøre seier eller nederlag i kamper.^[2]

Galdering blir omtalt i forbindelse med seid og norrøn mytelogi. Slike magiske kvad i litterær utforming inngår i flere eddadikt. I Skirnismål tvinger Skirner Gerd til å elske Frøy gjennom en galder, og på slutten av Håvamål teller Odin atten kraftige galdere som han kjenner til. I Grógaldr kaller Svipdag moren Groa fra de døde og ber henne synge noen galder over ham som beskyttelse før en lang reise, og i Buslubœn (del av Bósa saga) synger kjerringa Busla en galder (ifølge forfatteren voldsomt ukristelig) og derfor gjengitt i forkortet form) som får kong Ring av Östergötland til å avstå fra å henrette fostersønnen Bosi og hans følgesvenn Herraud.

Galder har sitt eget versemål, galdralag.^[3]