I Norge er industrielt fremstilt såpe og andre rengjøringsmidler sterkt forbundet med bedriftsnavnet Lilleborg. Lilleborgs såpehistorie starter i «sæbesyderiet» i 1842 med produksjon av stangsæpe. Fabrikken produserte også eddik og flere produkter av olje. I 1870-årene var produktene grønnsåpe, stangsåpe, sodasåpe samt flere typer toalettsåpe.
«Der kan ikke være tale om annet enn norske såper mer!» skriver husholdslærer og kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken i 1926. Lilleborg var av de første bedriftene i Norge som satset på merkevarer og omfattende reklame. Sammenslåingen med Unilever medførte at Lilleborg overtok retten til produksjon og markedsføring av verdenskjente merkevarer. En av dem, Sunlight, regnes som den første merkevaren.
I begynnelsen av 1930-årene var grønnsåpe fortsatt det viktigste tøyvaskemiddelet. Men i 1935 kom Blenda på markedet og ble lansert ved hjelp av en omfattende reklamekampanje. Demonstrasjonsdamer dro rundt i spesialinnredede busser til hele landet og demonstrerte Blendas mange fortrinn samt moderne vasketeknikk i praksis. Den omfattende markedsføringen bar frukter, og Blenda etablerte seg som ett av de viktigste merkene innen tøyvask. I tillegg bidro Blenda-bussene til moderniseringen av vasketeknikken.
I perioden etter andre verdenskrig ble produktene stadig mer spesialiserte. Lilleborg fikk konkurranse fra Persilfabrikken i Moss med merkevarene Persil, Henko og Ata, og Milo og Smili fra 1950-tallet. Lilleborg vant denne konkurransen og overtok Persilfabrikken og dennes produkter på 1960-tallet. En ny vaskekrig startet da de internasjonalt største vaskemiddelselskapene ønsket å øke sine markedsandeler i Norge. Også her gikk Lilleborg av med seieren.
Utvikling og markedsføring av nye industrielt fremstilte vaskemidler foregikk parallelt med fortsatt hjemmeproduksjon i mange år. Hjemmekokt såpe var i bruk til etter andre verdenskrig, men ferdigvarene ble stadig mer vanlige. I boka Matlære fra 1958 står det at «Til vask blir det for det meste brukt såpe, såpepulver, lut og salmiakkspiritus». Boken gir oppskrift på hjemmeproduksjon av lut og såpe, både fra grunnen av med aske og fett, og i kombinasjon med kjøpte varer. Men også industrielt fremstilte vaskemidler som vaskepulver og salmiakk omtales. Da var det i følge boken viktig å følge «bruksanvisningen» nøye. Bruksanvisningene som fulgte ferdigvarene, ble en viktig kunnskapskilde som nådde inn i det enkelte hjem. Når hjemmeproduksjonen av lut og såpe opphørte, er vanskelig å stadfeste, men i lærebøker om vask i Norge er oppskrift på hjemmeprodusert lut og såpe med frem til midten av 1960-tallet.
Kommentarer (2)
skrev Jon Richardsen
svarte Guro Djupvik
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.