Hopp til innhold

Walter Runciman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walter Runciman
Født19. nov. 1870[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
South Shields
Død14. nov. 1949[1][5][6]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset (–ukjent)
  • Storbritannias undervisningsminister (1908–1911)
  • Medlem av Det kongelige råd
  • President of the Board of Trade
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, St Ives, 1935–1937)
  • member of the 36th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 36. parlament, St Ives, 1931–1935)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, St Ives, 1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, Swansea West, 1924–1929)
  • member of the 30th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 30. parlament, Dewsbury, 1910–1918)
  • member of the 29th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 29. parlament, Dewsbury, 1910–1910)
  • medlem av Storbritannias 28. parlament (Storbritannias 28. parlament, Dewsbury, 1906–1910)
  • medlem av Storbritannias 27. parlament (Storbritannias 27. parlament, Dewsbury, 1902–1906)
  • member of the 26th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 26. parlament, Oldham, 1899–1900)
  • Financial Secretary to the Treasury (1907–1908) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
EktefelleHilda Runciman (1898–)[7]
FarWalter Runciman, 1st Baron Runciman[8][9]
MorAnn Margaret Lawson[8][9]
BarnSteven Runciman[8]
Leslie Runciman, 2nd Viscount Runciman of Doxford[8][9]
Margaret Fairweather[8][9]
Ruth Runciman[8][9]
Katharine Runciman[8][9]
PartiDet liberale parti
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)

Walter Runciman, 1st Viscount Runciman of Doxford, (født 19. november 1870 i South Shields, død 14. november 1949) var en britisk forretningsmann og en ledende liberal politiker i Storbritannia 1900-1930. Han ble valgt inn i Underhuset første gang i 1899. Han var medlem av den britiske regjeringen fra 1908 til 1916 (Herbert Asquiths kabinett) først som undervisningsminister, fra 1911 som landbruksminister og som handelsminister fra 1914. Han ble på ny handelsminister i 1931 til 1937.[10] Runciman var President for Det kongelige råd (Lord President of the Council) 1938-1939.

På 1920-tallet var han en ivrig motstander av Lloyd George.[11] Før andre verdenskrig ledet han på vegne av Neville Chamberlain en uoffisiell kommisjon (Runciman Mission to Czechoslovakia) som skulle finne en løsning på den innenrikspolitiske situasjonen i Tsjekkosovakia. I september 1938 hadde han fått regjeringen i Praha med på indre selvstyre for Sudetenland.[12]

  • Liberalism as I see it, 1927

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Walter Lord Runciman, Munzinger IBA 00000002930, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 75287, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 14561443f[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sir Walter Runciman, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id runciman-sir-walter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, oppført som Walter Runciman, 1st Viscount Runciman of Doxford, The Peerage person ID p23406.htm#i234058, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Walter Runciman, 1st Viscount Runciman of Doxford, SNAC Ark-ID w6vd85nb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p23406.htm#i234058, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind 10. Oslo, 1935.
  11. ^ Aschehougs konversationsleksikon. Bind 10 (supplement). Oslo, 1932.
  12. ^ Magnusson, Thomas: Tragediens annen akt. Oslo: Cappelen, 1986.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]