Hopp til innhold

Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gotha
Schloss Friedenstein i Gotha

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatThüringens flagg Thüringen
StatusKommune
Postnummer99867
Retningsnummer03621
Areal69,58 km²[1]
Befolkning46 019[2] (2022)
Bef.tetthet661,38 innb./km²
Høyde o.h.300 meter
Nettsidewww.gotha.de/
Kart
Gotha
50°56′56″N 10°43′06″Ø

Gotha er en by i fristaten Thüringen i Tyskland. Byen har ca. 46 000 innbyggere og er dermed den femte største i delstaten.

Gotha nevnes i 775 og omtales i 1189 som by. Residensstad fra 1640 og fra 1826 til 1918 sammen med Coburg i Sachsen-Coburg und Gotha. I 1820 ble det første tyske forsikringsselskap Gothaer Versicherung grunnlagt i byen. I 1875 ble Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (1875) senere omdøpt til SPD, grunnlagt i vertshuset Tivoli i Gotha. Samme år ble Gothaprogrammet dannet.

Tidligere sto Gotha i et konkurranseforhold til Weimar, det andre sentrum i det ernestinske-dynastiet. Mens Weimar utviklet seg til et kunstnerisk sentrum, ble Gotha et sentrum for naturvitenskap. Naturvitenskapsmuseet har idag lokaler i Friedensteinslottet.

Den tyske adelskalenderen Almanach de Gotha, gjerne kalt der Gotha ble trykt i byen.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Barokkslottet Friedenstein dominerer bybildet. Det var tidligere residens for hertugene av Sachsen-Gotha-Altenburg og Sachsen-Coburg og Gotha. Slottsmuseet inneholder store kunstskatter fra antikken til vår tid. I det vestre tårnet på slottet ligger Ekhofteatret, som er Tysklands eldste barokke slottsteater. Slottet rommer også et museum for regional historie og folkekultur. Under slottet og slottsparken strekker kassemattene fra 1600-tallet seg i 2,5 kilometers lengde.

Det gamle rådhuset har en nordvegg som hører til de fineste renessansefasadene i delstaten. Augustinerkirken og Margaretakirken er begge fra middelalderen.

Forsikringsmuseen (Haus der Versicherungsgeschichte) forteller historia om brann- og skadeforsikring.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Byen var kjent for sin jernbanevogn- og flyindustri. Idag produseres bl.a. deler til laste- og personbiler.

Inntil 2009 ble Gotano vermut produsert i området.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]