Hopp til innhald

Brukar:TCoN/kladd9

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
< Brukar:TCoN
Versjonen frå 3. november 2011 kl. 13:46 av TCoN (diskusjon | bidrag)
(skil) ← Eldre versjon | Siste versjonen (skil) | Nyare versjon → (skil)

________________________________


Nobelprisen i fysiologi eller medisin er ein av de opphavlege fem nobelprisane. Vitskapsprisane blir gjerne rekna som dei høgsthengjande innan kvart sitt fag.

Opptil tre vitskapsfolk kan få prisen for inntil to verk. Prisen er ein pengesum (no 10 000 000 svenske kroner) og ein medalje der Alfred Nobel er avbilda på framsida og personleggjeringa av medisinen med ei bok i fanget fyller vatn i ein bolle til ei tørstande sjuk jente.[1]

Fem komitemedlemmer valde ut av Karolinska Institutet avgjer kven som skal få Nobelprisen i fysiologi eller medisin.

Prisvinnarar

[endre | endre wikiteksten]
År Namn Land Grunngjeving
1901 Emil Adolf von Behring  Tyskland «For sitt arbeid med serumterapi, særleg til bruk mot difteri. Med dette har han opna ein ny veg inn i feltet medisinsk vitskap og plassert eit sigrande våpen mot sjukdom og død, i hendene på ein fysikar.»[2]
1902 Ronald Ross  Storbritannia Forsking på malaria som fastslo korleis sjukdommen blir overført, «og har dermed lagt grunnlaget for forsking på sjukdommen og metodar for å bekjempa han.»[3]
1903 Niels Ryberg Finsen  Danmark Utvikling av behandling mot sjukdom, særleg lupus vulgaris (hudtuberkulose) med konsentrert lysterapi, «og opna dermed for ein ny behandlingsmetode innan medisin.»[4]
1904 Ivan Petrovitsj Pavlov  Russland Forsking på fordøyingssystemet, «som har omforma og utvida kunnskap om sentrale delar av feltet.»[5]
1905 Robert Koch  Tyskland Undersøkingar og oppdagingar rundt tuberkulose.[6]
1906 Camillo Golgi  Italia Forsking på strukturen til nervesystemet.[7]
Santiago Ramón y Cajal  Spania
1907 Charles Louis Alphonse Laveran  Frankrike Studiar av korleis protozoar kan føra til sjukdom.[8]
1908 Ilja Iljitsj Metsjnikov  Russland Forsking på immunitet.[9]
Paul Ehrlich  Tyskland
1909 Emil Theodor Kocher  Sveits Studie av fysiologien, patologien og kirurgiske inngrep på skjoldbruskkjertelen.[10]
1910 Albrecht Kossel  Tyskland Bidraget sitt til kunnskap om cellekjemi gjennom studie av protein, mellom anna nukleinsyrer.[11]
1911 Allvar Gullstrand  Sverige Forsking på dioptrikk i auget.[12]
1912 Alexis Carrel  Frankrike «I anerkjenning av arbeidet hans innan vaskulær sutur og organtransplantasjon av blodkar og andre organ.»[13]
1913 Charles Robert Richet  Frankrike «I anerkjenning av arbeidet hans med anafylaksi»[14]
1914 Robert Bárány  Austerrike «For sitt arbeid innan fysiologien og patologien til balanseorganet.»[15]
1915 Ikkje utdelt.
1916
1917
1918
1919 Jules Bordet  Belgia «For sine oppdagingar rundt immunitet»[16]
1920 Schack August Steenberg Krogh  Danmark «For si oppdaging av mekanismane som regulerer kapillar-motoren.» (for å visa at gassutskiftet i lungene er vanleg diffusjon.)[17]
1921 Ikkje utdelt.
1922 Archibald Vivian Hill  Storbritannia «For si oppdaging rundt produksjonen av varme i muskelen.»[18]
Otto Fritz Meyerhof  Tyskland «For si oppdaging av det faste tilhøvet mellom oksygenforbruk og stoffskiftet av mjølkesyre i muskelen.»[18]
1923 Frederick Grant Banting  Canada «For oppdaginga av insulin»[19]
John James Richard Macleod  Storbritannia
1924 Willem Einthoven  Nederland «For oppdaginga av mekanismen til elektrokardiogrammet.»[20]
1925 Ikkje utdelt.
1926 Johannes Andreas Grib Fibiger  Danmark «For si oppdaging av Spiroptera carcinoma»[21]
1927 Julius Wagner-Jauregg  Austerrike «For si oppdaging av den terapeutiske verdien til malariavaksine i behandlinga av lamme.»[22]
1928 Charles Jules Henri Nicolle  Frankrike «For sitt arbeid med tyfus.»[23]
1929 Christiaan Eijkman  Nederland «For si oppdaging av den antineuritiske vitaminen»[24]
Sir Frederick Gowland Hopkins  Storbritannia «For si oppdaging av dei vekststimulerande vitaminene»[24]
1930 Karl Landsteiner  Austerrike «For si oppdaging av menneskelege blodgrupper»[25]
1931 Otto Heinrich Warburg  Tyskland «For si oppdaging av naturen og oppførsla til puste-enzymet.»[26]
1932 Sir Charles Scott Sherrington  Storbritannia «For sine oppdagingar innan funksjonane til nevronane»[27]
Edgar Douglas Adrian
1933 Thomas Hunt Morgan  USA «For sine oppdagingar rundt rolla kromosomet spelar i arvelegheit.»[28]
1934 George Hoyt Whipple  USA «For deira oppdagingar innan leverterapi i tilfelle av anemi.»[29]
George Richards Minot
William Parry Murphy
1935 Hans Spemann  Tyskland «For si oppdaging av organisatoreffekten i embryonisk utvikling.»[30]
1936 Sir Henry Hallett Dale  Storbritannia «For sine oppdagingar rundt kjemisk overføring av nerveimpulsar»[31]
Otto Loewi  Austerrike
1937 Albert Szent-Györgyi von Nagyrapolt  Ungarn «For sine oppdagingar rundt biologiske forbrenningsprosessar med særleg omtanke på vitamin c og katalyse av fumarsyre.»[32]
1938 Corneille Jean François Heymans  Belgia «For si oppdaging av rolla som sinus og aorta-mekanismar spelar ved reguleringa av pusten.»[33]
1939 Gerhard Domagk  Tyskland «For si oppdaging av antibakterielle effektar av prontosil.»[34]
1940 Ikkje utdelt.
1941
1942
1943 Carl Peter Henrik Dam  Danmark «For si oppdaging av vitamin K.»[35]
Edward Adelbert Doisy  USA «For si oppdaging av den kjemiske naturen til vitamin K.»[35]
1944 Joseph Erlanger  USA «For sine oppdagingar rundt dei svært differensierte funksjonane til einskilde nervefibrar.»[36]
Herbert Spencer Gasser
1945 Sir Alexander Fleming  Storbritannia «For oppdaginga av penicillin og den lækjande effekten det har på mange infeksjonssjukdomar.»[37]
Ernst Boris Chain
Sir Howard Walter Florey  Australia
1946 Hermann Joseph Muller  USA «For oppdaginga av mutasjonsproduksjon ved å nytta røntgen-bestråling.»[38]
1947 Carl Ferdinand Cori  USA «For deira oppdaging av den katalytiske omforminga av glykogen.»[39]
Gerty Theresa Cori
Bernardo Alberto Houssay  Argentina «For si oppdaging av rolla hormonet i hypofysen spelar ved forbrenning av sukker.»[39]
1948 Paul Hermann Müller  Sveits «For si oppdaging av den høge effektiviteten til DDT som kontaktgift mot fleire leddyr.»[40]
1949 Walter Rudolf Hess  Sveits «For si oppdaging av den funksjonelle organiseringa av mellomhjernen som ko-ordinator av aktivitetane i dei indre organa.»[41]
Antonio Caetano De Abreu Freire Egas Moniz  Portugal «For si oppdaging av den terapeutiske verdien til lobotomi ved visse psykosar»[41]
1950 Edward Calvin Kendall  USA «For sine oppdagingar rundt hormona i ytterlaget til binyra, strukturen deira og dei biologiske effektane deira.»[42]
Tadeusz Reichstein
Philip Showalter Hench  Sveits
1951 Max Theiler  Sør-Afrika «For sine oppdagingar rundt gulfeber og korleis nedkjempa han.»[43]
1952 Selman Abraham Waksman  USA «For si oppdaging av streptomycin, det fyrste effektive antibiotika mot tuberkulose»[44]
1953 Hans Adolf Krebs  Storbritannia «For si oppdaging av syklusen til sitronsyre.»[45]
Fritz Albert Lipmann  USA «For si oppdaging av ko-enzym A og verdien det har for mellom-forbrenning.»[45]
1954 John Franklin Enders  USA «For deira oppdaging av evnen poliomyelitt-virus har til å veksa i kulturar av ulike typar vev.»[46]
Thomas Huckle Weller
Frederick Chapman Robbins
1955 Axel Hugo Theodor Theorell  Sverige «For sine oppdagingar rundt naturen og oppførsla til oksidasjonsenzym.»[47]
1956 André Frédéric Cournand  Vest-Tyskland «For sine oppdagingar rundt hjartekateterisering og patologiske endringar i sirkulasjonssystemet.

»[48]

1957 Daniel Bovet  Italia «For sine oppdagingar rundt syntetiske blandingar som hindrar visse kroppsstoff, og særleg verknaden deira på det vaskulære systemet og skjelettmusklane.»[49]
1958 George Wells Beadle  USA «For si oppdaging om at genene oppfører seg ved å regulera fastlagte kjemiske hendingar.»[50]
Edward Lawrie Tatum
Joshua Lederberg «For sine oppdagingar innan genetisk rekombinasjon og organiseringa av genmaterialet i bakteriar.»[50]
1959 Arthur Kornberg  USA «For si oppdaging av mekanismane i den biologiske syntesen av ribonukleinsyre og deoksyribonukleinsyre.»[51]
Severo Ochoa  Spania
 USA
1960 Sir Frank Macfarlane Burnet  Australia «For oppdaginga av den oppnådde immunologiske toleransen.»[52]
Peter Brian Medawar  Storbritannia
1961 Georg von Békésy  Ungarn «For sine oppdagingar av den fysiske stimulasjonsmekanismen i sneglegangen i øyra.»[53]
1962 Francis Harry Compton Crick  Storbritannia «For sine oppdagingar rundt den molekylære strukturen til nukleinsyrer og kor viktige dei er for informasjonsoverføring i levande materiale.»[54]
James Dewey Watson  USA
Maurice Hugh Frederick Wilkins  New Zealand
 Storbritannia
1963 Sir John Carew Eccles  Australia «For sine oppdagingar rundt dei ioniske mekanismane involvert i stimulering og hindring av den periferiske og sentrale porsjonane av nervecellemembranen.»[55]
Alan Lloyd Hodgkin  Storbritannia
Andrew Fielding Huxley
1964 Konrad Bloch  USA «For sine oppdagingar rundt mekanismen og reguleringa av kolesterolet og feittsyreforenninga.»[56]
Feodor Lynen  Vest-Tyskland
1965 François Jacob  Frankrike «For sine oppdagingar rundt den genetiske kontrollen av enzym og virussyntese.»[57]
André Lwoff
Jacques Monod
1966 Peyton Rous  USA «For sine oppdagingar av svulstforårsakande virus.»[58]
Charles B. Huggins «For sine oppdagingar rundt hormonbehandling av prostatakreft.»[58]
1967 Ragnar Granit  Finland «For sine oppdagingar rundt dei primære fysiologiske og kjemiske synlege prosessane i auga.»[59]
 Sverige
Haldan Keffer Hartline  USA
George Wald
1968 Robert W. Holley  USA «For deira tolking av den genetiske koden og funksjonen han har i proteinsyntese.»[60]
Har Gobind Khorana  India
Marshall W. Nirenberg  USA
1969 Max Delbrück  USA «For sine oppdagingar rundt reproduksjonsmekanismen og den genetiske strukturen til virus.[61]
Alfred Hershey
Salvador E. Luria
1970 Julius Axelrod  Storbritannia «For sine oppdagingar rundt dei humorale oversendarane i nerveterminalane og mekanismen til å lagra dei, sleppa dei laus og å setja dei ut av funksjon.»[62]
Ulf von Euler  Sverige
Sir Bernard Katz  USA
1971 Earl W. Sutherland jr.  USA «For sine oppdagingar rundt mekanismane til handlingane til hormona.»[63]
1972 Gerald M. Edelman  USA «For sine oppdagingar rundt den kjemiske strukturen til antistoff.»[64]
Rodney R. Porter  Storbritannia
1973 Karl von Frisch  Vest-Tyskland «For sine oppdagingar rundt organiseringa og framkallinga av individuelle og sosiale oppførselsmønster.»[65]
Konrad Lorenz  Austerrike
Nikolaas Tinbergen  Storbritannia
1974 Albert Claude  Belgia «For sine oppdagingar rundt den strukturelle og funksjonelle organiseringa til cella.»[66]
Christian de Duve
George E. Palade  USA
1975 David Baltimore  USA «For sine oppdagingar rundt samhandlinga mellom svulstvirus og det genetiske materialet i cella.»[67]
Renato Dulbecco  Italia
 USA
Howard Martin Temin  USA
1976 Baruch S. Blumberg  USA «For sine oppdagingar rundt nye mekanismar til opphavet og utspreiinga av infeksjonssjukdomar.»[68]
D. Carleton Gajdusek
1977 Roger Guillemin  USA «For sine oppdagingar rundt peptidhormonproduksjonen i heilen.»[69]
Andrew Viktor Schally
Rosalyn Yalow «For utviklinga av radioimmunologisk analyse av peptidhormon.»[69]
1978 Werner Arber  Sveits «For oppdaginga av restriksjonsenzym og deira bruk til problema med molekylærgenetikk.»[70]
Daniel Nathans  USA
Hamilton O. Smith
1979 Allan M. Cormack  USA «For utviklinga av data-tomografi.»[71]
Godfrey N. Hounsfield  Storbritannia
1980 Baruj Benacerraf  Venezuela «For deira oppdagingar rundt genetisk bestemte strukturar på celleoverflata som regulerer immunologiske reaksjonar.»[72]
Jean Dausset  Frankrike
George D. Snell  USA
1981 Roger W. Sperry  USA «For sine oppdagingar rundt den funksjonelle spesialiseringa til hjernehemisfærane.»[73]
David H. Hubel «For sine oppdagingar rundt informasjon som vert prosessert i det visuelle systemet.»[73]
Torsten N. Wiesel  Sverige
1982 Sune Bergström  Sverige «For deira oppdaginar rundt prostaglandinar og beslekta biologisk aktive stoff.»[74]
Bengt I. Samuelsson
John R. Vane  Storbritannia
1983 Barbara McClintock  USA «For si oppdaging av mobile genetiske element.»[75]
1984 Niels K. Jerne  Danmark «For teoriar om kor spesifikk utviklinga og kontrollen til immunforsvaret er, og oppdaginga av prinsippet for produksjon av monoklonale antistoff.»[76]
Georges J.F. Köhler  Vest-Tyskland
César Milstein  Argentina
 Storbritannia
1985 Michael S. Brown  USA «For sine oppdagingar rundt reguleringa av kolesterolforbrenning.»[77]
Joseph L. Goldstein
1986 Stanley Cohen  USA «For sine oppdagingar av vekstfaktorar.»[78]
Rita Levi-Montalcini  Italia
 USA
1987 Susumu Tonegawa  Japan «For si oppdaging av det genetiske prinsippet for at det skal oppstå mangfald av antistoff»[79]
1988 Sir James W. Black  Storbritannia «For sine oppdagingar av viktige prinsipp for medikamentbehandling»[80]
Gertrude B. Elion  USA
George H. Hitchings
1989 J. Michael Bishop  USA «For si oppdaging av det cellulære opphavet til retrovirale onkogenar.»[81]
Harold E. Varmus
1990 Joseph E. Murray  USA «For sine oppdagingar rundt organ- og celletransplantasjon i behandlinga av menneskesjukdom.»[82]
E. Donnall Thomas
1991 Erwin Neher  Vest-Tyskland «For sine oppdagingar rundt funksjonen til einskilde ion-kanalar i cellene.»[83]
Bert Sakmann
1992 Edmond H. Fischer  Sveits «For sine oppdagingar rundt vendbar protein-fosforylering som biologisk regulerande mekanisme.[84]
 USA
Edwin G. Krebs  USA
1993 Richard J. Roberts  Storbritannia «For sine oppdagingar av oppdelte gen.»[85]
Phillip A. Sharp  USA
1994 Alfred G. Gilman  USA «For si oppdaging av G-protein og rolla dei speler i signalomforming i celler.»[86]
Martin Rodbell
1995 Edward B. Lewis  USA «For deira oppdagingar rundt den genetiske kontrollen i tidleg embryonisk utvikling.»[87]
Christiane Nüsslein-Volhard  Vest-Tyskland
Eric F. Wieschaus  USA
1996 Peter C. Doherty  Australia «For sine oppdagingar om kor spesifikk overgangsforma som celler lagar i immunforsvaret, er.»[88]
Rolf M. Zinkernagel  Sveits
1997 Stanley B. Prusiner  USA «For si oppdaging av prion - eit nytt biologisk smitteprinsipp.»[89]
1998 Robert F. Furchgott  USA «For sine oppdagingar rundt nitrooksid som signalmolekyl i hjarte-kar-systemet.»[90]
Louis J. Ignarro
Ferid Murad



Statsbesøk under Harald V av Noreg

[endre | endre wikiteksten]

Statsbesøk under Harald V av Noreg gjev oversyn over statsbesøk til og frå Noreg i regjeringstida til Harald V av Noreg.

Dato Land Vitjande statsoverhovud
Frå Til
13. oktober 1992 15. oktober 1992  Danmark Margrethe II av Danmark
7. juni 1993 9. juni 1993  Sverige Carl XVI Gustaf av Sverige
26. oktober 1993 29. oktober 1993  Island Vigdís Finnbogadóttir
18. oktober 1994 21. oktober 1994  Finland Martti Ahtisaari
14. mars 1995 16. mars 1995  Polen Lech Walesa
29. mai 1995 30. mai 1995  Austerrike Thomas Klestil
25. mars 1996 26. mars 1996  Russland Boris Jeltsin
27. juni 1996 29. juni 1996  Kina Jiang Zemin
11. februar 1997 14. februar 1997  Island Ólafur Ragnar Grímsson
28. april 1997 30. april 1997  Belgia Albert II av Belgia
17. juni 1998 19. juni 1998  Tyskland Roman Herzog
16. mars 1999 17. mars 1999  Sør-Afrika Nelson Mandela
22. mars 1999 24. mars 1999  Ungarn Árpád Göncz
1. november 1999  USA Bill Clinton
10. april 2000 12. april 2000  Jordan Abdullah II av Jordan
20. september 2000 21. september 2000  Latvia Vaira Vike-Freiberga
25. oktober 2000 26. oktober 2000  Finland Tarja Halonen
30. mai 2001 1. juni 2001  Storbritannia Elizabeth II av Storbritannia
10. april 2002 11. april 2002  Estland Arnold Rüütel
12. november 2002  Russland Vladimir Putin
16. september 2003 17. september 2003  Polen Aleksander Kwasniewski
3. februar 2004 5. februar 2004  Portugal Jorge Sampaio
21.-23. september 2004  Italia President Carlo A. Ciampi
10.-13. mai 2005  Japan Keiser Akihito
6.-8. juni 2006  Spania Kong Juan Carlos
29.-31. august 2006  Bulgaria President Georgi Parvanov
17.-19. april 2007  Østerrike Forbundspresident Heinz Fischer
13.-14. september 2007  Brasil President Luiz Inácio Lula da Silva
5.-6. juni 2008  Vietnam President Nguyen Minh Triet
14.-16. oktober 2008  Irland President Mary McAleese
28.–30. april 2009  Canada Generalguvernør Michaëlle Jean
26.–27. april 2010  Russland President Dmitrij Medvedev
1.–3. juni 2010  Nederland Dronning Beatrix
14.–15. oktober 2010  Sveits Forbundspresident Doris Leuthard
5.–6. april 2011  Litauen President Dalia Grybauskaitė
31. mai-2. juni 2011  Luxembourg Storhertug Henri
  1. ↑ nobelprize.org
  2. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  3. ↑ «for his work on malaria, by which he has shown how it enters the organism and thereby has laid the foundation for successful research on this disease and methods of combating it» «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1902». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  4. ↑ «concentrated light radiation, whereby he has opened a new avenue for medical science» «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1903». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  5. ↑ «through which knowledge on vital aspects of the subject has been transformed and enlarged» «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1904». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  6. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1905». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  7. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1906». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  8. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1907». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  9. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1908». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  10. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1909». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  11. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1910». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  12. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1911». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  13. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1912». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  14. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1913». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  15. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1914». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  16. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1919». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  17. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1920». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  18. ↑ 18,0 18,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1922». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  19. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1923». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  20. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1924». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  21. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1926». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  22. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1927». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  23. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1928». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  24. ↑ 24,0 24,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1929». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  25. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1930». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  26. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1931». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  27. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1932». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  28. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1933». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  29. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1934». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  30. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1935». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  31. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1936». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  32. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1937». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  33. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1938». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  34. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1939». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  35. ↑ 35,0 35,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1943». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  36. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1944». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  37. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1945». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  38. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1946». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  39. ↑ 39,0 39,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1947». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  40. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1948». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  41. ↑ 41,0 41,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1949». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  42. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1950». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  43. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1951». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  44. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1952». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  45. ↑ 45,0 45,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1953». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  46. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1954». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  47. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1955». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  48. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1956». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  49. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1957». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  50. ↑ 50,0 50,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1958». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  51. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1959». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  52. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1960». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  53. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1961». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  54. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1962». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  55. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1963». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  56. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1964». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  57. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1965». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  58. ↑ 58,0 58,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1966». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  59. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1967». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  60. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1968». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  61. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1969». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  62. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1970». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  63. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1971». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  64. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1972». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  65. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1973». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  66. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1974». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  67. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1975». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  68. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1976». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  69. ↑ 69,0 69,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1977». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  70. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1978». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  71. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1979». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  72. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1980». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  73. ↑ 73,0 73,1 «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1981». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  74. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1982». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  75. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1983». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  76. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1984». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  77. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1985». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  78. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1986». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  79. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1987». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  80. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1988». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  81. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1989». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  82. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1990». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  83. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1991». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  84. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1992». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  85. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1993». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  86. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1994». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  87. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1995». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  88. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1996». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  89. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1997». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
  90. ↑ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1998». The Nobel Foundation. Henta 28. juli 2007. 
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukar:TCoN/kladd9&oldid=1818131»